De siste årene har vi sett avansert undervannsteknologi bli tatt i bruk på oppdrettsanlegg, vi har sett supplybåter bli satt inn som støttefartøy og at stor andel av verftsindustriens oppdrag har gått til bygging for havbruksnæringen. Der man gjerne før bygget spesialskip for Nordsjø-aktiviteten, bygges det nå brønnbåter til oppdrettsselskap. 

Stadig strengere krav til miljøavtrykk i produksjonen av laks, er en pådriver for innovasjon og ny teknologi. Markedet skriker etter mer laks. Norsk oppdrettsnæring har knapt sett volumvekst på fem år. 

Skal oppdrettsnæringen vokse slik næringen og politikerne har satt som mål, må det utvikles nye måter å produsere på. Fokus på bærekraft, fiskehelse og miljøavtrykk er sterkt. 

«Egget» til Hauge Aqua og Marine Harvest, er et slående eksempel på grenseoverskridende samarbeid mellom maritim-, petroleums- og marin næring, som nettopp skal møte utfordringer, som lakselus og rømming.

«Egget» er en lukket merdteknologi som er formet som et egg. 44 meter høyt og 33 meter bredt, med kapasitet på ca. 1000 tonn laks. Går alt etter planen, skal et pilotprosjekt av «Egget» settes ut i Sognefjorden neste år. 

Hauge Aqua, som har utviklet teknologien, har brukt ekspertise fra en lang rekke fagfelt i arbeidet. Herunder fra båtbygging, subsea, fôring, kompositt og biologi.

I vår ble det arrangert et nettverksmøte mellom virksomheter fra leverandørbedrifter innen petroleumsnæringen. Arrangører var sjømatklyngen NCE Seafood Innovation og subseaklyngen GCE Subsea, sammen med Deloitte og Hordaland Fylkeskommune. 

Der ble det stilt spørsmål om hvor raskt subsea-industrien kunne omstille og levere til havbruksnæringen. 13 av bedriftene som hadde møtt, mente at de allerede har løsninger som havbruksnæringen kan dra stor nytte av. 

Det pågår et stadig tettere samarbeid mellom havnæringene klynger, ikke minst i Bergen, for å øke takten i samarbeidet på tvers av næringene, bryte ned barrierer og å dra enda mer nytte av kompetansen vår region besitter.