NCE Seafood Innovation Cluster representerer en lang rekke sjømatbedrifter, i tillegg til de store forskningsinstitusjonene i Bergen. I vår lanserte klyngen Aquacloud - et prosjekt for å koble sammen data fra store oppdrettere for å bekjempe lakselus mer effektivt.
En kunstig intelligens
Lerøy Seafood, Marine Harvest, Grieg Seafood, Bremnes Seashore og Havforskningsinstituttet er blant aktørene som deler data og som i fellesskap danner en kunstig intelligens som skal bli lakselusens verste fiende.
– De som jobber på anleggene har en uvurderlig fagkompetanse og fingerspissfølelse. Denne må kobles med teknologiens muligheter til å gi oss et best mulig beslutningsgrunnlag, sier direktør Tanja Hoel i NCE Seafood Innovation Cluster.
Hurtige lusevarsler
Problemet med lakselus har varierende styrke, noen ganger kommer det som epidemier. Det vil bety enormt mye å kunne varsle disse på forhånd. I Aquacloud legges data fra lakselustellinger, værprognoser, temperaturutvikling og strømforhold. Her samles data fra alle laksemerdene til oppdretterne. Dette analyseres og gir et grunnlag for hurtige lusevarsler og effektive strategier.
– Dette er informasjon som gis helt ned på nærmeste merd-nivå. Aquaclod skal også gi oss svar på hvilke behandlinger som virker best.
En kamp som skal vinnes
Hoel påpeker at oppdrettsnæringen er inne i en kontinuerlig, radikal endringsprosess. Forbedrede vaksiner, bortfall av antibiotika, utsetting av større smolt og modifisering av fiskefor har virket mot lakselusen.
– Aquacloud skal ta oss til neste nivå i denne kampen.
Og det er en kamp vi kommer til å vinne, sier sjefen i sjømatklyngen i Bergen.
Om NCE Seafood Innovation Cluster
NCE Seafood Innovation Cluster ble i 2015 tildelt status som et National Centre of Expertise (NCE), av regjeringen. Sjømatklyngen består av en lang rekke aktører innenfor sjømat og havbruksnæringen, både lokomotiver i sjømatnæringen og spesialiserte leverandører. Hensikten med klyngen er å sikre en videre bærekraftig utvikling av norsk havbruk og sjømatnæring. Klyngen bidrar med arbeidsplasser og verdiskaping langs hele kysten og representerer 70 prosent av Norges totale lakseproduksjon.
Lakselus koster ti milliarder i året
Nofima-rapporten «Kostnadsdrivere i lakseoppdrett» (oktober 2015) konkluderer med at lakseluskostnadene utgjør tre til fire milliarder kroner. Det dreier seg om kontroll, rensefisk, notvask, behandling og høyere økonomisk forfaktor.
Flere analytikere i bransjen peker på at en viktig faktor – tapt tilvekst – er utelatt. Om det regnes med, kan tapet mer enn dobles og passere ti milliarder kroner.
Bildet øverst:
Anna Zofia Komisarczuk er en av mange dyktige forskere ved lakselussenteret på Universitetet
i Bergen.
1 379
døgn
Havforskningsinstituttet gjennomførte i 2016 i alt 1379 fartøydøgn på egne forskningsfartøy. I tillegg kommer 695 fartøydøgn på innleide skip.
(Kilde: Havforskningsinstituttet)
1 380 000
tonn
Akvakultur representerer en av de raskest voksende matnæringene i hele verden. I Norge harproduksjonsvolumet
av laks og ørret økt fra beskjedne 7980 tonn i 1980 til 1 380 000 tonn i 2015.
(Kilde: NHH)