Smultring, egg, havlilje, bunnfaste havmerder, laks i skip.
Utviklingskonsesjoner har utløst den største idémyldringen og innovasjonskraften i havbruksnæringen på mange tiår.
- Etableringen av utviklingstillatelser vil bidra til å utvikle teknologi som kan løse miljø- og arealutfordringene som havbruksnæringen står overfor, sa daværende fiskeriminister, Elisabeth Aspaker, da hun lanserte utviklingskonsesjonene i november for snart to år siden.
Både regjeringen og store deler avopposisjonen er klare på at de har ambisjoner om en betydelig vekst i hav-bruksnæringen. Femgangen av dagens produksjon frem mot 2050 er målet som de fleste viser til.
- Dersom vi skal få til dette må vi legge til rette for utvikling av ny teknologi. Utviklingstillatelser vil bidra til det teknologiløftet og omstillingen næringen trenger, sa Aspaker.
Og utviklingskonsesjonene har virkelig satt fart i ideutvikling og vist frem skaperkraft i en næring som higer etter vekstmuligheter. En strøm av søknader har gitt saksbehandlerne i Fiskeridirektoratet mer enn nok å håndtere.
Ved utgangen av juni i år, var det totalt kommet inn 60 søknader om til sammen rundt 500 tillatelser. Her finner man kreative prosjekter med vel så kreative navn. Som «Havliljen», «Stadionbassenget», «Donut», «Egget» og «Pipefarm».
Men nåløyet for å bli godkjent at vist seg å være trangt. Vel trangt, vil nok mange hevde. Da vi entret juli i år, hadde bare fem ulike prosjekter fått utviklingskonsesjoner, med til sammen 27 tillatelser. Til disse fem prosjektene var det søkt om til sammen 81 tillatelser.
Fiskeridirektoratet hadde på samme tid ennå ikke fått ferdigbehandlet 39 søknader om samlet 325 tillatelser, mens de allerede har avslått 16 søknader med totalt 90 tillatelser. Noen av avslagene er anket til Nærings- og fiskeridepartementet.
Av de få som har fått grønt lys, teller noen på knappene. De mener de trenger flere tillatelser før de er villige til å påta seg risikoen det er å virkeliggjøre til dels meget kapitalkrevende ideer.
Det ingen tvil om at utviklingskonsesjonene har utløst innovasjonskraft i havbruksnæringen. Så gjenstår det å se om de også vil føre til etterspurt vekst.
238
milliarder kr
Omsetningsverdien på laks og ørret kan komme opp i 238 milliarder kr i 2050 mot 65 milliarder kr i 2016. Marin ingrediensindustri kan nå en omsetningsverdi på 70 milliarder mot 8,5 milliarder i 2013.
(Kilde: Sintef)