Det norske oppdrettseventyret startet på 1960-tallet med en av Marine Harvest sine forgjengere - Mowi. Etter det har havbruksnæringen vært gjennom en massiv utvikling. Fra noen ti-talls tonn laks på starten av 1970-tallet, produserer Marine Harvest alene rundt 400.000 tonn laks i året. Det tilsvarer mer enn ett måltid til hver nordmann hver eneste dag.
Marine Harvest har i dag virksomhet langs hele norskekysten fra Flekkefjord i Agder til Kvænangen i Troms. I tillegg driver selskapet oppdrett av laks i Chile, Canada, Irland, Skottland og Færøyene.  Selskapet har rundt 13.000 ansatte. I 2011 besluttet styret å flytte hovedkontoret fra Oslo til Bergen.
- Det er helt naturlig for et selskap som Marine Harvest å legge hovedkontoret til Bergen. Her finner vi de andre største aktørene innenfor næringen. I tillegg finner vi mye kompetanse samlet i både forskningsmiljøet og i statlige etater, forklarer konsernsjef i Marine Harvest Alf-Helge Aarskog. 

Kontrollerer hele verdikjeden
Det tar to-tre år fra klekking av øyerogn til ferdig, spiseklar laks sendes ut på de flere enn 70 markedene Marine Harvest leverer til. Samtlige av de reisene fra klekkeri til måltid har Marine Harvest kvalitetssikret. Å kontrollere hele verdikjeden er viktig for verdens største lakseoppdretter.
- Vi har hele produksjonen fra rognkornet til middagen settes på bordet i Japan. Vi dekker hele verdikjeden fra fôrproduksjon til stamfisk, rogn, matfisk, foredling og distribusjon til salg, sier Alf-Helge Aarskog. 

Frem til 2014 hadde ikke selskapet egen produksjon av fôr. Dette endret seg derimot da Marie Harvest åpnet sin første fôrfabrikk i Bjugn i Trøndelag. Fabrikken har vært en suksess fra første stund, og den er også bygget for å redusere næringens totale fotavtrykk: 
– Vi benytter kjent teknologi, men satt sammen på en mest mulig optimal måte og med teknologi og løsninger som skal gi minst mulig karbonavtrykk, forteller konsernsjefen. 

- Vår klare filosofi er at vi skal
være best.

Alf-Helge Aarskog, konsernsjef i Marine Harvest 

På Valneset, hvor fabrikken er lagt, er vindkraft tilgjengelig og LNG-skip kan gå til kai og koble seg på fabrikkens tanker. I tillegg går også kjel og tørkere i prosessanlegget på naturgass. Fôrbåtene som går i trafikk mellom fabrikken og de ulike oppdrettsanleggene går også på LNG.
- Vår klare filosofi er at vi skal være best. Måten vi benytter vindkraft og LNG til både fabrikk og skip sikrer at dette prosjektet har vært det mest miljøvennlige vi har sett av dette slaget, sier Aarskog. 
Etter de gode erfaringene fra Bjugn, besluttet Marine Harvest at de også skal bygge sin andre fôrfabrikk. Denne skal ligge i Skottland. 

Fiskeridirektoratet har gitt fire utviklingstillatelser til Marine Harvest for konseptet «Egget». Det er utviklet av AkvaDesign og er basert på en lukket merdteknologi.

Ansvarlig vekst
Om Norge skal mangedoble produksjonen av laks i fremtiden, så har Marine Harvest vært tydelige på at dette må skje med ny og bedre teknologi. Selskapet har det siste året søkt myndighetene om utviklingskonsesjoner på til sammen fire ulike konsepter, som alle kan være med på å løse luseutfordringen og revolusjonere måten vi produserer laks på. 
- Marine Harvest sin visjon er å lede den Blå Revolusjonen. Vi ønsker å gå foran og utvikle morgendagens løsninger som sikrer økt verdiskapning langs hele kysten, og sunn, smakfull mat til en stadig økende verdensbefolkning, sier konsernsjef Alf-Helge Aarskog.

Marine Harvest ASA

• Marine Harvest ASA er verdens største oppdretter med hovedkontor i Sandviken.
• Selskapet har rundt 13 000 ansatte i 24 land.
• I 2016 produserte Marine Harvest 380.621 tonn laks.
• Det tilsvarer rundt 6 millioner måltider hver eneste dag – året rundt.
• Selskapet omsatte for 3.510 millioner Euro i 2016, og er det åttende største selskapet registrert på Oslo Børs.
• Av selskapets over 20.000 aksjonærer, er nærmere8000 vestlendinger.
• Totalt er ca. 90 % av aksjonærene norske.